Kunnskap om krisepsykologi
I Morgenbladet sin nettutgave 12.august er det en flott artikkel av Unni Marie Heltne, Spesialist i klinisk psykologi, Senter for Krisepsykologi, Bergen
Heltne tar opp begrepet “debrifing”, som har vært mye brukt, og sier at det i dag er bred enighet i fagmiljøet om at slike gjennomganger av traumatiske hendelser konsentrert rundt sterke inntrykk og følelsesmessige reaksjoner, har liten eller i verste fall negativ effekt. Omsorg, tilstedeværelse og hjelp til å roe ned sterk uro kan derimot ha positiv forebyggende effekt. Gjennomgang av hendelsen kan hjelpe til å skape oversikt, og det skal da handle om fakta og tanker/valg, ikke om følelser.
Det ser ut til at en handlingsorientert mestringsstil fører til bedre beskyttelse mot å utvikle posttraumatisk stress og depresjon.
Hun viser til at aktiviteter som å spille enkle dataspill (tetris f.eks) like i etterkant av sterke inntrykk kan hindre at inntrykkene lagres varig i hukommelsen.
Hun understreker at ungdom kan være forbløffende motstandsdyktige mot å utvikle langvarige traumesymptomer pga sine fleksible hjerner og nervesystem.
(… ) En trenger knapt vise til forskning for å slå fast at ungdommene som har overlevd terrorhandlingene på Utøya, har vært utsatt for meget sterke og potensielt alvorlig traumatiserende opplevelser. Dette er hendelser helt på linje med krigsopplevelser, og få nålevende nordmenn har opplevd maken.
Mange har uttrykt stor bekymring for hvordan det kommer til å gå med dem. Samtidig har forskning de siste årene dokumentert at selv om ungdom som gruppe er sårbare for traumatiske påkjenninger, kan de også være forbløffende motstandsdyktige mot å utvikle langvarige traumesymptomer. Ungdoms hjerner og nervesystemer er fleksibelt opp til begynnelsen av tyveårene, og adekvat hjelp og støtte etter traumatiske opplevelser kan få drahjelp av fleksibiliteten. Det betyr ikke at ungdommene bør overlates til seg selv, men at de bør følges opp med kartlegging og hjelp som kan virke sammen med utviklingen.
Eksempler her er hjelp til håndtering av ubehagelige gjenopplevelser, mareritt, irritabilitet og konsentrasjonsvansker, vedvarende grubling og tanker om skyld. For dem som tidligere har hatt store belastninger, som har slitt med vansker fra før, eller som har liten støtte rundt seg, er en oppsøkende oppfølging spesielt viktig. (….) “
Heltne formidler kunnskap som alle kan dra nytte av, også vi som ikke ble direkte berørt og rammet den 22.7.11. Ulykker og katastrofer inntreffer når vi minst venter det. Jeg anbefaler derfor å lese hele artikkelen og gjerne skrive den ut og arkivere under førstehjelp.
Heltne viser til at andre menneskers erfaring og tilbakemeldinger fra store katastrofer understreker betydningen av oppsøkende støtte, av tilbud om å møte andre i samme situasjon, og av hjelp og støtte over tid – både til direkte rammede, pårørende og nettverk.
Hva er god hjelp umiddelbart etter en krisehendelse ? er en viktig artikkel skrevet av psykolog Atle Dyregrov. Han understreker at de første 6 timene etter en kritisk hendelse skal en holde seg våken og unngå å snakke om/aktivere følelser, men holde seg til faktabeskrivelser. Det er viktig å redusere kroppslig uro
Andre erfaringer : Arnt Helge Halvorsen (28) berget livet i den dramatiske Sleipner-ulykken i november 1999. Han er bl.a opptatt av å feire livet:
- Ungdomstiden skal liksom være den kjekke tiden, det kan hende du vil angre om du ikke griper den. At du ikke hopper på turen til Danmark eller tar den ferien til Kreta. Det er lov å flytte tankene og bare ha det gøy. Jeg er opptatt av at man skal feire livet, ikke skamme seg for å være i livet. Folk sier at man skal være stille, men hvorfor stoppe? Hjelper det de som har gått bort? Å integrere seg i en en vanlig hverdag igjen er viktig.
Arnt Helge har gjort seg mange livserfaringer etter ulykken i 1999 som han raust deler av i disse to intervjuene :
3 korte samtaler
For noen år siden søkte jeg profesjonell hjelp. Det var noen minner fra ungdommen som kom til overflaten og forstyrret oppmerksomheten min og gjorde meg sliten. Alvorlige krenkelser i tenårene. Jeg snakket ikke om dem, hadde aldri fått bearbeidet dem.
Gjentagende mareritt. Den samme drømmen som vekket meg om natten. Så skremmende at jeg var våt av svette med klaprende tenner, og ikke torde legge meg til å sove etterpå; satt heller våken til det ble morgen. I over 25 år hadde jeg fått besøk av disse marerittene, det kunne gå måneder mellom hver gang, og i perioder kom de oftere.
3 korte samtaler hos en erfaren og svært dyktig terapeut var alt som skulle til.
Siden har jeg vært fri.
Aldri siden har jeg våknet av vonde drømmer.
Alice
Hva betyr optimisme for et godt liv?
Høsten 2010 feiret Alice Herz-Sommer sin 107 fødselsdag.
Da bursdagen nærmet seg sa hun:
Jeg har hatt et så vakkert liv. Og livet er vakkert, kjærligheten er vakker, natur og musikk er vakkert. Alt vi erfarer er en gave, en gave vi må verne og formidle videre til dem vi er glade i.
“I have had such a beautiful life. And life is beautiful, love is beautiful, nature and music are beautiful. Everything we experience is a gift, a present we should cherish and pass on to those we love”.
Alice er verdens eldste overlevende etter Hitlers Holocaust.
Musikken reddet livet mitt, sier Alice.
Hun er utdannet konsertpianist og starter fortsatt dagen med å spille Bach og Beethoven.
Og det er fra musikken at Alice utleder sin store optimisme. Som hun er så glad i å si;
To ulike sorgprosesser
Takk til psykolog Stian Tobiassen som nyanserer det som skjer i landet vårt akkurat nå, se utdrag fra TV2, God Morgen Norge i kursiv. 33 av de drepte var barn under 18 år; 70 av 77 drepte var under 35 år. Det er forferdelig mange foreldre som skal gravlegge sine myrdede barn og veldig mange søsken som er rammet. Trond Heir fra NKVTS sier dette er det verste som kan skje et menneske, og foreldre som har mistet barn bruker 2-5 år før sårene leges, jfr. studier der NKVTS har fulgt mennesker som har mistet unge voksne, eller ungdommer. Det er nødvendig med støtte fra familienes nettverk i mange år framover.
utdrag fra tv2.no “psykolog:- ikke alle ønsker å ta Utøya tilbake”:
“– Det finnes like mange måter å sørge på som sørgende. Men det er viktig å presisere at det er to ulike sorgprosesser som nå pågår; en nasjonal sorg som har rammet borgerne i et land, og en intens, ubegripelig sorg som rammer de pårørende. Disse er ikke sammenlignbare og er to helt forskjellige typer sorg, sier psykolog og styreleder i Stine Sofie-stiftelsen, Stian Tobiassen. (….)
Tobiassen har forsket på sorgprosesser hos mødre som har fått barn drept i kriminelle handlinger. Psykologen forteller at det å miste et barn, eller et søsken, er noe av det mest dramatiske man kan oppleve. – Når man opplever et slikt tap opplever man et tap av sin egen identitet. (….)
Psykologen mener at det aller viktigste for å bearbeide sorgen er å ta i mot hjelp fra sine medmennesker.
– Når man er i en slik sjokktilstand skjer det noe med hjernen som gjør at man ikke klarer å ta inn all informasjon. Det er derfor viktig at man i tiden etter en slik hendelse omgir seg med velmenende mennesker som står en nær. Man må være åpen for å ta i mot hjelp fra andre, sier Tobiassen.
Vær tilstede i lang tid
Psykologen oppfordrer folk til å være tilstede for pårørende også etter det første året.
– Mange sier til meg at det første året er lettest, fordi da er alles øyne rettet mot dem. Men etterhvert forsvinner folk tilbake til sine normale jobber og hverdagsliv. Da blir sorgen vanskeligere fordi den blir mer ensom og personlig. “
Ønsker du å forstå mer om sorg og sorgarbeid kan du lese “Myter om sorg” av psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi AS .
Stine Sofie Stiftelse er en organisasjon som til daglig jobber med vold mot barn og har lang erfaring med pårørendearbeid. Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt i kjølvannet av barnedrapene i Baneheia 2000 og har i løpet av de 11 årene de har eksistert opparbeidet seg en unik kompetanse når det kommer til vold og overgrep mot barn, og har, ikke minst, inngående kjennskap til behovene og spørsmålene etterlatte og pårørende sitter igjen med etter å ha opplevd kriminelle handlinger begått mot sitt barn. Les her hva de kan bidra med i etterkant av katastrofen 22.juli 2011.
Vi som ikke er rammet av katastrofen sørger som medmennesker. “– Som medmenneske, derimot, endres ikke identiteten av en slik hendelse, men vi vil kanskje endre våre holdninger og forståelse av Norge som samfunn. Norge har nå reagert på en måte hvor man møter angrepene med kjærlighet.” psykolog Stian Tobiassen
Etter 22.juli 2011
Det er landesorg i Norge. Bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya om ettermiddagen fredag 22.juli har forårsaket uendelig mye smerte. Jeg sørger over alle liv som gikk tapt og er så overveldende takknemlig over alle som berget livet.
Den første begravelsen fant sted for noen dager siden, på fredag; livsglade Bano ble bare 18 år. 77 drepte mennesker skal de neste dagene følges til sitt siste hvilested, over hele landet. De fleste var unge mennesker; tenåringer, ungdommer og unge voksne. 33 av de drepte var under 18 år. Familie, slekt og venner av de drepte skal leve videre med dyp sorg i hjertet.
Mange hundre mennesker berget livet på Utøya og i Regjeringskvartalet. Fortsatt ligger mange mennesker hardt skadet på sykehus. Vi vet ikke hvordan det går med dem, kanskje flere dør, kanskje noen må leve videre med alvorlige handikap. Mange overlevende etter massakren på Utøya er kommet hjem uten fysiske skader. De overlevende skal alle leve videre med alvorlige skader på sinn og sjel og dyp sorg i hjertet. Familie, slekt og venner skal leve videre med minner om dette grufulle og ufattbare som snudde livet oppned og skal finne styrke til å støtte sine kjære i mange år framover.
Frivillige og offentlige hjelpere som var tilstede i redningsarbeidet skal leve videre med dramatiske minner i bagasjen.
De berørte vil reagere ulikt på katastrofen blant annet avhengig av hvilke inntrykk de er blitt utsatt for og hvor sårbare de var fra før. Mange vil takle sorgen og traumene godt ved hjelp av støtten fra familien og nettverket sitt. Noen vil trenge profesjonell hjelp. Det er viktig å minne oss selv på at vi mennesker har en utrolig sterk evne til å heles når vi opplever oss ivaretatt og tar tiden til hjelp. Det er mye håp for framtiden.
Helsedirektoratet lover alle som er rammet og berørt av katastrofen hjelp; gjennom kommunale kriseteam og spesialisthelsetjenesten. Direktoratet ber kommunene sikre at personer som er direkte berørt av katastrofen får sin egen kontaktperson i kriseteamet, som skal tilby oppfølging i ett år. Dette gjelder både rammede, pårørende og alle hjelpere. Ta kontakt med din kommune snarest mulig om du ikke har fått hjelp.
Vi andre, som opplevde angrepet på avstand, som observatører på sidelinjen, skal leve videre med vissheten om at vi også i Norge er sårbare og kan utsettes for ondskap. Noen av oss har selv vært utsatt for rystende livshendelser, og minner kan bli aktivert. Jeg har selv opplevd traumatiske situasjoner som ungdom og for 14 år siden opplevde jeg å være pårørende i en svært alvorlig ulykke. Smerten i den opplevelsen er kommet fram igjen nå og må takles pånytt. Jeg vet at det vil gå bra.
Dersom du som ikke er berørt av katastrofen, etter denne første uka ikke klarer å fortsette livet som vanlig skal du søke støtte og hjelp. Det er viktig for din livskvalitet.
Både Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, NKVTS, og Senter for krisepsykologi har lagt ut veiledning til oss alle på sine forsider. Jeg anbefaler deg å sette av tid til å gå inn på begge nettstedene og lese det du kan ha bruk for. Dette er hjelp til selvhjelp for å kunne leve best mulig videre utfra den situasjonen du er i.
Også på helsenorge.no, ung.no , barneombudet og supernytt finner du god hjelp. Du finner også hjelp til hvordan snakke med barn om katastrofen på de lenkene jeg har oppgitt. Les gjerne artikkelen hjelp til foreldre:la dem sørge og reagere på sine egne premisser.
Her kan du snakke med noen:
Røde Kors Kors på halsen 800 333 21 – for deg under 18 år
Mental helse hjelpetelefon 116 123, døgnåpen tjeneste
Kameratstøttetelefonen: 800 48 500, døgnåpen tjeneste.
Kirkens SOS: 815 333 00
Bekymringstjenesten i Voksne for Barn er tilgjengelige på 810 03 940 alle hverdager kl. 10 – 13. Du kan også henvende deg skriftlig på http.//www.bekymring.no
Det er mye som hjelper oss til å få bedre dager, blant annet: det å være sammen med andre, være aktiv, gjøre vanlige ting, tenke tanker og gjøre aktiviteter som får hjertet til å smile, leve livet framlengs, takke for at vi får leve.
