Et rolig hjerte
Dette er en av mine favorittøvelser for å mestre krevende dager, som jeg lærte for mange år siden. Jeg lærer den bort på de fleste av mine foredrag og workshops. Øvelsen kan også brukes i akutt-situasjoner for å hjelpe den som rammes av en krise til å unngå følelse av kaos. Et rolig hjerte på 1-2-3 :
1. Pust
Rett oppmerksomheten mot pusten din.
Legg merke til at pusten går inn og ut av nesen i noen sekunder, kan du kjenne luften som passerer neseborene på vei inn og ut? Pust godt ut og inn et par ganger ( kjenn at magen utvider seg når du trekker pusten dypt).
La så pusten gå av seg selv helt naturlig i et par minutter.
2. Visualiser/Forestill deg
Flytt oppmerksomheten over på hjertet ditt og området rundt hjertet.
La pusten gå naturlig av seg selv og forestill deg at du puster gjennom hjertet eller hjerteområdet. Prøv å se for deg/kjenn at hver innpust og hver utpust beveger seg gjennom hjertet ditt. Du trekker frisk oksygen inn til hjertet når du puster inn og kvitter deg med alt du ikke trenger når du puster ut.
3. Nyt
Legg merke til følelsen av avspenthet, varme, utvidelse el. lign. som sprer seg rundt hjertet. Følelsen kan være svak, – forsøk å få tak i den.
Om du henter fram et kjært minne, tenker på noen du er glad i eller på et fredfullt sted, får du hjelp til å kjenne den gode avspentheten. Om du vil kan du begynne denne øvelsen med å velge hva du vil tenke på, og legge det inn i hjertet når du skal nyte.
Hva er det som skjer?
Denne øvelsen kontrollerer hjerterytmen gjennom at hjernen og hjertet kommuniserer og samarbeider. Dette får en positiv innvirkning på ulike deler av hjernen, særlig den delen som styrer pust, blodtrykk, appetitt, søvn, seksuell drift og hormon- og immunsystem.
I en stor undersøkelse i London fikk nesten seks tusen medarbeidere hos Shell, British Petroleum, Hewlett Packard, Unilever og Hong Kong Shanghai Bank Corporation opplæring i avspenning gjennom denne tretrinnsprosessen. Oppfølging av deltakerne viste at opplæringen hadde redusert negativt stress på tre nivåer: fysisk, følelsesmessig og sosialt. De var kort og godt blitt mer avspent og samtidig mer fokusert. Og som en ekstra bonus: samspillet med andre fungerte bedre.
Når du setter av litt tid til avspenning, for å forebygge og redusere belastende stress i kropp og sinn, er du i god stand til å ta vare på din egen helse.
Du kan bruke så lang tid du ønsker på denne øvelsen. Når du har fått trent på den oppnår du rask effekt.
Noen minutter hver dag er nok.
Kilde: Professor i psykiatri David Servan-Schreiber og bladet “Personal og ledelse” 1-06.
2 minutt hvile
Lukk øynene.
Hent fram et bilde i hukommelsen eller fantasien av nydelig natur;
eks. en foss, en strand, en blomst, en skog, et vann, et tre
Tillat deg å nyte bildet.
Gjør bildet enda tydeligere, klarere.
Tillat deg å nyte bildet en gang til.
Hvil i bildet.
lev ditt liv fra hjertet
Apple-gründer Steve Jobs døde i går, 56 år gammel, etter lang tids sykdom. Jobs ble sammenlignet med amerikanere som Henry Ford og Thomas Alva Edison – alle tre endret verden.
Steve Jobs var verdenskjent som teknologi-geni. Han etterlater seg enorme verdier. Det ikke alle vet er at han allerede som 17-åring tok viktige avgjørelser basert på følelser. Han fortsatte med å lytte til hjertet og intuisjonen gjennom hele sitt voksne liv.
”There is no reason not to follow your heart” sa Jobs. Jeg er helt enig.
Jeg inviterer deg til å bruke 15 minutt nå på å lytte til Steve Jobs sitt foredrag til amerikanske studenter i 2005, her er det mye livskunnskap å hente impulser fra:
” Din tid er begrenset, så ikke kaste det bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer - som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet på en måte allerede hva du virkelig ønsker å bli. Alt annet er sekundært. ”
Hvil i fred Steve Jobs.
Gi slipp
Pust inn – tenk “GI”
Pust ut – tenk “SLIPP”
Pust inn – tenk “GI”
Pust ut – tenk “SLIPP”
Pust inn – tenk “GI”
Pust ut – tenk “SLIPP”
- fortsett så lenge du trenger det,
- og kjenn etter hvordan fastlåste tanker løser seg opp, spenninger i kroppen letter, ubehagelige følelser slipper tak
- vær årvåkent oppmerksomt tilstede og kjenn etter hvordan du har det – så oppdager du ubehag tidlig og kan falle til ro etter noen minutter med konsentrert pust
Løsningsfokus
Jeg er opptatt av å lete etter løsninger. Jeg ser etter kvaliteter, ressurser, talenter, interesser. Hos meg skjer dette som regel i liten målestokk, ofte i samtaler under fire øyne. I tre år var jeg leder for et utviklingsprosjekt der jeg sammen med et øysamfunn på rundt 100 mennesker hadde løsningsfokus. Det var en litt større målestokk, men avgrenset i tid.
Andre satser betraktelig høyere enn meg.
Den danske gründeren Thorkil Sonne har som mål å skape én million arbeidsplasser for folk med autisme. Målet er å endre samfunnets holdning til mennesker med autismespektrumforstyrrelser, ASF, og få oss til å se på dem med respekt og imøtekommenhet og som verdige og verdifulle samfunnsborgere. Sonne startet bedriften Specialisterne i 2003.
Den norske gründeren Lars Johansson-Kjellerød ble inspirert av Specialisterne til å starte bedriften Unicus i Norge.
Det finnes altså to bedrifter i Skandinavia som headhunter talentfulle mennesker med autisme til sine konsulentstillinger; Unicus i Norge og Specialisterne i Danmark. De kobler autistenes interesser og kompetanse innen logikk, analyse og detaljorientering opp mot kundenes behov. Av totalt 11 ansatte i Unicus har 8 konsulenter Asperger syndrom. Hos Specialisterne har 75 % av de ansatte en diagnose innen autismespekteret. (Asperger syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret.)
Disse to bedriftene driver sosialt entrepenørskap samtidig som de driver business. Ved hjelp av forretningsdrift skaper de sosiale endringer og forbedringer av livsvilkår.
Unicus er en av Ferds sosiale entrepenører. Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som investerer i sosiale entrepenører:
Danske Thorkil Sonne stiftet Specialisterne den 18. september 2003 etter at sønnen Lars som treåring fikk tildelt en autismediagnose. Med familiens hus som sikkerhet startet Thorkil det første firma i verden innrettet på vilkårene for mennesker med autismespektrumforstyrrelse, ASF.
Specialisterne er en pionervirksomhet på flere områder. De er kjent internasjonalt som det første firma i verden, som har sett ressursene hos mennesker med ASF og som har innrettet seg for å best mulig kunne anvende disse ressursene. De er i kontakt med personer og organisasjoner i cirka 60 land, som ønsker å etablere Specialisterne i eget land. I dag finnes Specialisterne i Danmark og Skottland.
utdrag fra Diagnose:Motivert ; E-24 14.08.11:
Unicus kobler autistenes interesser innen logikk, analyse og detaljorientering, opp mot kundenes behov for testing av programvare. I Unicus har de valgt å fokusere på det positive ved det å ha Aspergers syndrom.
Stort sett kommuniserer kundene selv med Unicus’ konsulenter, og i der det er behov for det stiller selskapet med en egen testleder som kommuniserer med kunden.Tilbakemeldingene er at de ansatte er dedikerte og effektive.
- Nøkkelen til å gjøre en god jobb er å være motivert, som for alle andre, men en med Asperger føler alle følelser mye sterkere enn andre. Derfor er de også gjerne mer motivert når vi finner en god match for deres interesser, sier gründeren.
- Min viktigste erfaring som leder både fra Unicus og fra tidligere er at det viktigste er å ha empati og at man kan få mennesker til å fungere og blomstre i arbeidslivet ved å vise forståelse for hvordan de opplever verden ; Gründer og daglig leder Lars Johansson-Kjellerød i Unicus.
Kunsten å være nær
To med hjertekontakt
Når noen har det vondt oppfordres vi til å våge å være nær. Være empatiske. Være tilstede.
Men hvordan gjør vi det?
Hva er nærhet og empati i praksis ? Mellom foreldre og barn, besteforeldre og barnebarn, venner, kolleger, naboer, lærer og elev, terapeut og klient, mellom politikere ?
Det finnes mange historier om hvordan vi ikke skal gå frem, her er en av dem.
Jeg har lest bøker og fulgt forelesninger om empati, men det har bare gjort meg litt dyktigere i å oppnå empatisk kontakt med andre. Jeg vet jeg har evnen til å være medfølende, trøstende og kan vise sympati. Overfor mennesker i krise har jeg mange ganger lykkes med den nære, støttende og forløsende samtalen, andre ganger ikke. Jeg har ikke visst hvorfor jeg noen ganger lykkes og andre ganger bommer. Helt til den dagen jeg fant fram til Marshall Rosenberg og hans bok om IVK “ikkevoldskommunikasjon – giraffspråk: et språk for livet”, og deltok på 2-dagers empatikurs i Bergen om kontaktskapende kommunikasjon og empati.
Vi trente hele helga på hverandre, og jeg ble møtt på vanskelige følelser.
Voilà ! På kurset fikk jeg kjenne magien.
Det var noen som tok imot meg på en dypt innfølende måte. Som lyttet, og tok seg tid, og viste interesse for å forstå mine behov. Som bare var hos meg, og ville nå inn til mine følelser.
Det kjentes som å gå inn for landing hos dette mennesket. Det var overveldende fint ! Og det gjorde meg så rolig, så hel.
Gjennom dette kurset forstod jeg på ordentlig kraften i empatisk kontakt, og det forandret meg.
Empatiske relasjoner er medisin som helbreder. De er basert på ærlighet og og gjensidighet. Følg linken under og se kommunikasjonsmodellen beskrevet. Den kan hjelpe oss på veien til både å uttrykke oss mer presist og ærlig og til å lytte til andre uten å tolke, kritisere eller høre kritikk:
Link: Modellens 4 elementer
For mer enn 2000 år siden skrev kinesisk filosof dette:
“Det man hører med ørene er en sak,
det man hører med forståelsen er en annen.
*
Men det man hører med ånden,
er ikke begrenset til noen enkelt sans,
til øret eller sinnet. Derfor forutsetter
det at alle sanser tømmes.
*
Og når alle sanser er tømt,
så kan hele ditt vesen lytte.
Så blir det en
direkte forståelse av det som er like foran deg
- som aldri kan høres med øret
- eller forstås med sinnet.
Chuang-Tzu,
kinesisk filosof, født ca år 365 før Kristus
Marshall Rosenberg hevder at det nærvær empatien krever av oss ikke er lett å bevare. “Evnen til å vie et lidende menneske sin oppmerksomhet, er en svært sjelden og vanskelig ting: det er nesten et mirakel; det er et mirakel,” hevdet den franske forfatteren Simone Weil. “Nesten ingen av dem som tror de er i besittelse av denne evnen, har den”.
Det fine er at empatisk nærvær og kontaktskapende kommunikasjon kan trenes opp, og at det finnes metoder vi kan følge når vi trener !
3 små jenter som har forstått kunsten å være nær
IVK Norge er en forening som arbeider for å fremme ikkevoldskommunikasjon (IVK) i Norge. IVK er også kjent som anerkjennende, kontaktskapende eller empatisk kommunikasjon.
De er del av en global bevegelse som vil bevisstgjøre hvordan kommunikasjon påvirker oss mennesker og hvordan vi kan bruke språket for å skape bedre relasjoner og mer gledesfylte samfunn.
- på deres nettside ivk.no finner du informasjon og oversikt over kurs. Marshall Rosenbergs internasjonale arbeid er presentert på cnvc.org
Hva IVK ikke er:
- Å gi råd uoppfordret: “Jeg synes du burde…”, “Jeg har god erfaring med…”
- Å stille seg over: “Det er da ikke noe. Du vet hva som hendte meg!”
- Å analysere/tolke: “Du har vært mye borte i det siste. Hva med å organisere deg bedre?”
- Å undervise: “Jeg vet om noe du kunne hatt god nytte av.”
- Trøst: “Det var ikke din feil. Du gjorde jo ditt beste.”
- Å fortelle egen historie: “Det du sa minner meg om hvordan jeg hadde det da…”
- Å benekte følelser: “Legg det der bak deg! Det er ingen ting å bry seg om.”
- Å synes synd på: “Stakkar deg som har det slik!”
- Å vise sympati: “Jeg vet akkurat hvordan du har det.”
- Å samle data / å stille spørsmål for å tilfredsstille egen nysgjerrighet.
IVK utfordrer deg til å skille mellom
- empati og sympati
- observasjon og evaluering
- følelser og tanker
- behov og strategier
- forespørsel og krav
- autentisk og spilt kommunikasjon i hverdagen
Ble du interessert i å lære og forstå mer om IVK ?
Onsdag 14.september kommer 2 foredragsholdere fra IVK Norge til Haugalandet og presenterer metoden på en fagdag i regi av Voksne for barn Haugalandet lokallag.
Jeg er leder i lokallaget og vil sammen med Bjarte Bjørsheim fra Bergen/IVK Norge legge tilrette for kurs på Haugalandet høsten eller vinteren 2011/2012.
Du kan sende en mail til vfb.haugalandet@gmail.com om du er interessert i få program for fagdagen, vil melde deg på eller er interessert i info om kurs til høsten/vinteren .
Det ligger mange videoer med Marshall Rosenberg på youtube.com, her er en smakebit:
Norske Lisbet Holter Brudal,Dr.philos., spesialist i klinisk psykologi og forfatter har interessert seg særlig for empati og innlevelse og har utviklet kurs og undervisningsfilmer i sin metode “empatisk kommunikasjon”. Mange norske sykehus har kurset sine ansatte i metoden. Her kan du lese et flott innlegg fra erfaringer på Buskerud sykehus ; publisert hos jordmorforeningen.no i 2005.
Innlevelse i andre – Fra Kunsten å være foreldre, Lisbeth F. Brudal, 2003 “Denne historien har jeg hørt fra en som arbeider på et sykehus – på avdelingen for for tidlig fødte barn. To tvillingjenter ble innlagt på avdelingen. Snart viste det seg at den ene tvillingen måtte legges i kuvøse – den andre trivdes bra og fikk sin egen seng. Men den mest puslete av de to ble bare dårligere og dårligere på tross av all eksperthjelp. Da foreslår en av personalet at de skal ta den altfor tidlig fødte og syke tvillingen ut av kuvøsen og legge henne sammen med tvillingsøsteren i sengen hennes. Hva skjer? Når den friske tvillingen får søsteren inn til seg, begynner hun å stryke på henne – langsomt. Denne ”omsorgen” fra tvillingsøsteren varte ved og viste seg etter hvert å være den beste medisinen for henne som var syk.
Vi mener i dag å vite – blant annet fra spedbarnsforskningen – at evnen til innlevelse er medfødt. Det som er medfødt, er både evnen til å leve seg inn i et annet menneskes verden – og også evnen til å føle og forstå at andre kan ta vårt perspektiv. Det som er fascinerende, er at evnen til empati også kan bli synlig ved livets slutt. Dødende kan vise en overraskende omsorg for dem som blir igjen.
Så kan vi spørre oss hva som skjer med denne medfødte evnene til empati underveis fra vugge til grav. Noen bevarer innlevelsesevnen. Blir de spurt om å komme med et råd til en som er i en vanskelig situasjon, vil de raskt svare med for eksempel at ”hvis jeg var i dine sko…” De tar den andres perspektiv. Men det kan også være motsatt. Vi vet ikke hva vi skal svare. Empati er fremmed for oss. Vi kan ha mistet evnen underveis i livet fordi det føles som om ingen noen gang har levd seg inn i vår situasjon. Og empati kan vi ikke kjøpe noe sted. Bare oppleve, og lære av det vi opplever.”
Kunnskap om krisepsykologi
I Morgenbladet sin nettutgave 12.august er det en flott artikkel av Unni Marie Heltne, Spesialist i klinisk psykologi, Senter for Krisepsykologi, Bergen
Heltne tar opp begrepet “debrifing”, som har vært mye brukt, og sier at det i dag er bred enighet i fagmiljøet om at slike gjennomganger av traumatiske hendelser konsentrert rundt sterke inntrykk og følelsesmessige reaksjoner, har liten eller i verste fall negativ effekt. Omsorg, tilstedeværelse og hjelp til å roe ned sterk uro kan derimot ha positiv forebyggende effekt. Gjennomgang av hendelsen kan hjelpe til å skape oversikt, og det skal da handle om fakta og tanker/valg, ikke om følelser.
Det ser ut til at en handlingsorientert mestringsstil fører til bedre beskyttelse mot å utvikle posttraumatisk stress og depresjon.
Hun viser til at aktiviteter som å spille enkle dataspill (tetris f.eks) like i etterkant av sterke inntrykk kan hindre at inntrykkene lagres varig i hukommelsen.
Hun understreker at ungdom kan være forbløffende motstandsdyktige mot å utvikle langvarige traumesymptomer pga sine fleksible hjerner og nervesystem.
(… ) En trenger knapt vise til forskning for å slå fast at ungdommene som har overlevd terrorhandlingene på Utøya, har vært utsatt for meget sterke og potensielt alvorlig traumatiserende opplevelser. Dette er hendelser helt på linje med krigsopplevelser, og få nålevende nordmenn har opplevd maken.
Mange har uttrykt stor bekymring for hvordan det kommer til å gå med dem. Samtidig har forskning de siste årene dokumentert at selv om ungdom som gruppe er sårbare for traumatiske påkjenninger, kan de også være forbløffende motstandsdyktige mot å utvikle langvarige traumesymptomer. Ungdoms hjerner og nervesystemer er fleksibelt opp til begynnelsen av tyveårene, og adekvat hjelp og støtte etter traumatiske opplevelser kan få drahjelp av fleksibiliteten. Det betyr ikke at ungdommene bør overlates til seg selv, men at de bør følges opp med kartlegging og hjelp som kan virke sammen med utviklingen.
Eksempler her er hjelp til håndtering av ubehagelige gjenopplevelser, mareritt, irritabilitet og konsentrasjonsvansker, vedvarende grubling og tanker om skyld. For dem som tidligere har hatt store belastninger, som har slitt med vansker fra før, eller som har liten støtte rundt seg, er en oppsøkende oppfølging spesielt viktig. (….) “
Heltne formidler kunnskap som alle kan dra nytte av, også vi som ikke ble direkte berørt og rammet den 22.7.11. Ulykker og katastrofer inntreffer når vi minst venter det. Jeg anbefaler derfor å lese hele artikkelen og gjerne skrive den ut og arkivere under førstehjelp.
Heltne viser til at andre menneskers erfaring og tilbakemeldinger fra store katastrofer understreker betydningen av oppsøkende støtte, av tilbud om å møte andre i samme situasjon, og av hjelp og støtte over tid – både til direkte rammede, pårørende og nettverk.
Hva er god hjelp umiddelbart etter en krisehendelse ? er en viktig artikkel skrevet av psykolog Atle Dyregrov. Han understreker at de første 6 timene etter en kritisk hendelse skal en holde seg våken og unngå å snakke om/aktivere følelser, men holde seg til faktabeskrivelser. Det er viktig å redusere kroppslig uro
Andre erfaringer : Arnt Helge Halvorsen (28) berget livet i den dramatiske Sleipner-ulykken i november 1999. Han er bl.a opptatt av å feire livet:
- Ungdomstiden skal liksom være den kjekke tiden, det kan hende du vil angre om du ikke griper den. At du ikke hopper på turen til Danmark eller tar den ferien til Kreta. Det er lov å flytte tankene og bare ha det gøy. Jeg er opptatt av at man skal feire livet, ikke skamme seg for å være i livet. Folk sier at man skal være stille, men hvorfor stoppe? Hjelper det de som har gått bort? Å integrere seg i en en vanlig hverdag igjen er viktig.
Arnt Helge har gjort seg mange livserfaringer etter ulykken i 1999 som han raust deler av i disse to intervjuene :
3 korte samtaler
For noen år siden søkte jeg profesjonell hjelp. Det var noen minner fra ungdommen som kom til overflaten og forstyrret oppmerksomheten min og gjorde meg sliten. Alvorlige krenkelser i tenårene. Jeg snakket ikke om dem, hadde aldri fått bearbeidet dem.
Gjentagende mareritt. Den samme drømmen som vekket meg om natten. Så skremmende at jeg var våt av svette med klaprende tenner, og ikke torde legge meg til å sove etterpå; satt heller våken til det ble morgen. I over 25 år hadde jeg fått besøk av disse marerittene, det kunne gå måneder mellom hver gang, og i perioder kom de oftere.
3 korte samtaler hos en erfaren og svært dyktig terapeut var alt som skulle til.
Siden har jeg vært fri.
Aldri siden har jeg våknet av vonde drømmer.
Alice
Hva betyr optimisme for et godt liv?
Høsten 2010 feiret Alice Herz-Sommer sin 107 fødselsdag.
Da bursdagen nærmet seg sa hun:
Jeg har hatt et så vakkert liv. Og livet er vakkert, kjærligheten er vakker, natur og musikk er vakkert. Alt vi erfarer er en gave, en gave vi må verne og formidle videre til dem vi er glade i.
“I have had such a beautiful life. And life is beautiful, love is beautiful, nature and music are beautiful. Everything we experience is a gift, a present we should cherish and pass on to those we love”.
Alice er verdens eldste overlevende etter Hitlers Holocaust.
Musikken reddet livet mitt, sier Alice.
Hun er utdannet konsertpianist og starter fortsatt dagen med å spille Bach og Beethoven.
Og det er fra musikken at Alice utleder sin store optimisme. Som hun er så glad i å si;
To ulike sorgprosesser
Takk til psykolog Stian Tobiassen som nyanserer det som skjer i landet vårt akkurat nå, se utdrag fra TV2, God Morgen Norge i kursiv. 33 av de drepte var barn under 18 år; 70 av 77 drepte var under 35 år. Det er forferdelig mange foreldre som skal gravlegge sine myrdede barn og veldig mange søsken som er rammet. Trond Heir fra NKVTS sier dette er det verste som kan skje et menneske, og foreldre som har mistet barn bruker 2-5 år før sårene leges, jfr. studier der NKVTS har fulgt mennesker som har mistet unge voksne, eller ungdommer. Det er nødvendig med støtte fra familienes nettverk i mange år framover.
utdrag fra tv2.no “psykolog:- ikke alle ønsker å ta Utøya tilbake”:
“– Det finnes like mange måter å sørge på som sørgende. Men det er viktig å presisere at det er to ulike sorgprosesser som nå pågår; en nasjonal sorg som har rammet borgerne i et land, og en intens, ubegripelig sorg som rammer de pårørende. Disse er ikke sammenlignbare og er to helt forskjellige typer sorg, sier psykolog og styreleder i Stine Sofie-stiftelsen, Stian Tobiassen. (….)
Tobiassen har forsket på sorgprosesser hos mødre som har fått barn drept i kriminelle handlinger. Psykologen forteller at det å miste et barn, eller et søsken, er noe av det mest dramatiske man kan oppleve. – Når man opplever et slikt tap opplever man et tap av sin egen identitet. (….)
Psykologen mener at det aller viktigste for å bearbeide sorgen er å ta i mot hjelp fra sine medmennesker.
– Når man er i en slik sjokktilstand skjer det noe med hjernen som gjør at man ikke klarer å ta inn all informasjon. Det er derfor viktig at man i tiden etter en slik hendelse omgir seg med velmenende mennesker som står en nær. Man må være åpen for å ta i mot hjelp fra andre, sier Tobiassen.
Vær tilstede i lang tid
Psykologen oppfordrer folk til å være tilstede for pårørende også etter det første året.
– Mange sier til meg at det første året er lettest, fordi da er alles øyne rettet mot dem. Men etterhvert forsvinner folk tilbake til sine normale jobber og hverdagsliv. Da blir sorgen vanskeligere fordi den blir mer ensom og personlig. “
Ønsker du å forstå mer om sorg og sorgarbeid kan du lese “Myter om sorg” av psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi AS .
Stine Sofie Stiftelse er en organisasjon som til daglig jobber med vold mot barn og har lang erfaring med pårørendearbeid. Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt i kjølvannet av barnedrapene i Baneheia 2000 og har i løpet av de 11 årene de har eksistert opparbeidet seg en unik kompetanse når det kommer til vold og overgrep mot barn, og har, ikke minst, inngående kjennskap til behovene og spørsmålene etterlatte og pårørende sitter igjen med etter å ha opplevd kriminelle handlinger begått mot sitt barn. Les her hva de kan bidra med i etterkant av katastrofen 22.juli 2011.
Vi som ikke er rammet av katastrofen sørger som medmennesker. “– Som medmenneske, derimot, endres ikke identiteten av en slik hendelse, men vi vil kanskje endre våre holdninger og forståelse av Norge som samfunn. Norge har nå reagert på en måte hvor man møter angrepene med kjærlighet.” psykolog Stian Tobiassen
